Møt Kristine

Møt Kristine!

Kristine har i likhet med fleire andre biologistudentar gjort vore med i LandPress-prosjektet gjennom eit kurs i bachelorgraden i biologi ved UiB (BIO299). Kristine likte det så godt at ho sommaren 2018 hadde eit internship saman med oss, og sommaren 2019 kjem ho tilbake for å starte på masteroppgåva si. Kva skal den handle om? Kystlynghei, sjølvsagt!

Les kva Krisine har skrive om å ta praksiskurset BIO299 saman med oss i LandPress:

Eg er Kristine, og mitt BIO299-eventyr tok til hausten 2017 i mitt 3. semester, og eg har no fullført det i mitt 5. semester. I nesten eitt og eit halvt år har eg samarbeida tett med doktorgradskandidaten Siri, masterstudentane Elisabeth og Aleksander, 4 medstudentar og sjølvaste prosjektledaren Vigdis under LandPress prosjektet. LandPress har fokus på kva klima og korleis ein endra forvaltning verkar inn på det biologiske mangfoldet og naturgodene i kystlyngheier langs norske kysten. Å kunne vere ein del av dette og kunne delta i faktisk forsking har gitt meg erfaringar og kunnskap som er gull verdt.

Dette faget har for meg bevist at ein lærer best og fortast ved å sjå og jobbe direkte med det ein skal lære seg. Både feltarbeid og labarbeid har opna auga mine for alle dei store og små samanhengande der ute. Det har også opna auga mine for kor mykje eg ikkje kan, men kor mykje informasjon ein kan finne berre ein er nysgjerrig nok og hardfør nok til å kunne jobbe ute i vind, regn og 5 grader. Heldigvis var det ikkje liten storm kvar gong ein var ute, og når eg tenker tilbake på det har eg kunn gode minner og opplevingar frå alle timane på lab eller i felt.

 

 

 

 

 

Det som gjorde dette prosjektet så spennande var at ein kunne velje å vere med på så mykje. Vi fekk moglegheita til å kunne vere med på biomassesortering, jordprøvetaking, siling av jordprøver, måling av røsslyng traits, plante traits og så mykje meir. I tillegg fekk vi delta på OIKOS-konferansen i Trondheim i februar 2018. Vi var nok blant dei yngste, men å kunne ta del i ein konferanse med fleire professorar, doktorgradsstipendiat og masterstudentar føltes som eit veldig stort steg for nokre uerfarne bachelorstudentar.

I tillegg til å gi meg mykje kunnskap og erfaringar har faget opna fleire dører for meg. Sidan eg var assistent og vart kjent med fleire gjennom faget, valgte eg å spørje om ein mogleg sommarjobb som feltassistent for LandPress sumaren 2018. Sidan dei kjente til meg fekk eg eit internship på prosjektet, og dette førte til den beste sumaren i mitt liv.

Til dei som vurderar å ta del i BIO299 vil eg berre seie: Gjer det, du kjem ikkje til å angre. Det kan vere litt skremmande, men det gir deg så mykje. Det er kanskje ikkje alle BIO299 prosjekt som gir deg ein sommarjobb eller tur til ein konferanse, men å få delta i ekte forskning er det få andre fag som kan tilby.

Les fleire fag om praksis i biologiutdanninga ved UiB på praksisbloggen.

Vær, vind og røsslyng

Mitt navn er Ida, og jeg skal nå begynne på mitt siste semester før jeg kan kalle meg selv biolog. I løpet av det siste året har jeg fått være med på masse spennende i forbindelse med faget BIO299. Jeg og fire andre studenter har assistert doktorgradsstudent Siri på LandPress-prosjektet, og vært med å forske på hvordan klima- og bruksendringer påvirker biologisk mangfold og naturgoder i norske kystlyngheier.Oppgavene har vært veldig varierte og har foregått både på lab og ute i felt i all slags vær, og da i hovedsak på Lygra, en øy i Nordhordland. Å gjøre feltarbeid på finværsdager er helt fantastisk, enten det er måling av røsslyngtraits, nedgraving av temperaturmålere eller mosefjerning, men allikevel så er det de dagene med dårligst vær jeg husker best. De dagene hvor man må tviholde på alt av utstyr for at det ikke skal blåse av gårde eller rett og slett regne vekk. Det er de dagene det er mest spennende å være ute, og også de dagene det er best å komme inn etterpå.

Måling av røsslyngtraits en regnværsdag på Lygra.

Vi fikk også muligheten til å være med på OIKOS konferansen i Trondheim, en konferanse hvor biologer, økologer, ornitologer og en haug med andre -loger fra hele Norden treffes for å fortelle om sine prosjekter og forskningsfunn. Vi fikk i oppdrag å lage en poster om lyngbilleangrep på Lygra for så å presentere denne på konferansen, en svært lærerik prosess for fem uerfarne «biologer». Størstedelen av konferansen gikk allikevel ut på å høre andre snakke om sine prosjekter, og det å sitte i en sal med så mange erfarne forskere og professorer og faktisk kjenne igjen sammenhenger og ord fra forelesninger og vite at dette kan jo faktisk jeg bittelitt om også, det er motiverende, det!

Etter å ha vært med på BIO299 har jeg definitivt fått mersmak og jeg tviler ikke på at erfaringene og kunnskapen jeg har opparbeidet meg vil komme godt med, men viktigst av alt så har jeg lært hvor mye jeg ikke vet, og hvor fantastisk mye spennende biologien har å by på. Tusen takk til Siri som har veiledet oss og vært tålmodig nok til å la oss prøve, feile og prøve igjen, slik at også vi kan bli dyktige biologer en dag. Jeg gleder meg til å fortsette!

Les flere blogginnlegg av biologistudenter på biopraksis-bloggen!

Møt studentane våre: Hannah

Hallaisen!

Mitt navn er Hannah, og jeg er lektorstudent med hovedfag i biologi og har kjemi som andre fag. Jeg er nå på mitt 6. semester på UiB og har blitt godt vandt med feltarbeid og laboratoriearbeid, men lite visste jeg for snart 1,5 år siden akkurat hvor mye jeg skulle komme til å like dette arbeidet.

Gjennom emnet BIO299-forskningsprosjekt i biologi har jeg fått en betydelig innsikt i forskningsarbeid fra start til slutt. De siste tre semestrene har jeg vært forskningsassistent på prosjektet til LandPress som studerer hvordan klima- og landbruksforandringer påvirker biologisk mangfold og naturgoder i norske kystlyngheier (https://www.uib.no/fg/eecrg/95158/landpress).

Jeg har fått oppleve hvordan det er å jobbe i forskningsteam under ledelsen av en professor ved universitetet og prosjektets samarbeidspartnere, i arbeid med prosjektets phd-kandidat Siri og masterstudentene Elisabeth og Aleksander. I alt har vi vært 5 bachelorstudenter fra UiB som har vært felt- og laboratorieassisenter i Landpress, i tillegg fikk vi et tilskudd på to internasjonale studenter våren 2018 til teamet vårt.

Arbeidsoppgavene for prosjektet har vært mange og varierte. Blant annet har vi målt traits på røsslyng, hatt mosefjerningseksperimenter, og målt ulike variabler i jorden som temperatur og nedbrytning. Det meste av arbeidet har foregått i nydelige omgivelser på Lygra i Nordhordaland, men jeg fikk også være med å gjøre feltarbeid på to av prosjektets lokaliteter i Sandnessjøen. Dette var spesielt vakkert og spennende, og innebar både overnatting, båtturer, og sightseeing.

BIO299 har vært det gøyeste og mest innsiktsfulle emnet jeg foreløpig har tatt ved universitetet. Jeg har fått lære hva et forskningsprosjekt innebærer, hva som kreves av forberedelser og planlegging, utføring og gjennomføring av metoder, dokumentering av arbeid og data, en smakebit på analysering, og ikke minst hvordan det er å arbeidet i et godt team hvor man får utfordringer og tillitt.  En stor takk til super Siri og til resten av teamet, det har vært fantastisk og få jobbe og lære med dere.

Til alle dere andre som enda ikke har tatt BIO299, det anbefales på det sterkeste. Om dere kan og får mulighet hør om det er mulig å arbeide flere studenter i team. Dette har for oss bidratt til at vi kan være med på mange ulike deler av et prosjekt og virkelig få god forståelse av forskning.

Les blogginnlegga til andre studentar på biopraksis-bloggen!

LandPress på lufta!

img_4346I vår var vi på tur på Lygra med EKKO-reporter Ivar Grydeland. Turen resulterte i to reportasjar på radioprogrammet EKKO på P2. Klikk på lenkene under for å høyre om lyngbrenning og villsau.

dsc00648Lyngbrenning på Lygra: https://radio.nrk.no/serie/ekko/mdsp25009217/09-05-2017#t=1h8m50s

dsc00958 Villsauen i kystlyngheia: https://radio.nrk.no/serie/ekko/mdsp25006117/27-03-2017#t=59m33s

img_4349Vigdis forklarar kva som skjer over og under bakken når ein brenn kystlyngheia

LandPress sommerfelt- den perfekte «sommerjobbferien»

Heisan! Jeg heter Elisabeth og går første året på masteren min i biodiversitet, evolusjon og økologi. I min masteroppgave skal jeg se på hvordan bladers funksjonelle egenskaper forandres gjennom ontogenien (den juvenile fasen) hos planter i kystlynghei. Siden jeg jobber med kystlynghei er jeg så heldig å få være en del av LandPress-teamet.

 

I sommer har jeg jobbet for LandPress i fire uker, der vi har vært ute i felt og blant annet gjort vegetasjonsanalyser, fjernet mose, satt opp klimastasjoner, fjernet biomasse og tatt jordprøver.

 Klimaloggerene er satt opp og sikret fra gnagere og sau.

Klimalogger på Lygra sikret fra gnagere og sau

Vegetasjonsanalyse av vegetasjonsplottet på Skotsvær

Vegetasjonsanalyse av vegetasjonsplottet på Skotsvær

 

 

Først gjorde vi feltarbeid på Lygra som ligger én time nord for Bergen. Det er en veldig flott øy med lynghei i god hevd. Det vil si at deler av lyngheia blir brent hvert år, slik at man får en mosaikk av lynghei i ulike faser. Ulike arter trives i de ulike fasene, og en slik brenning gir derfor et variert landskap med større diversitet. Lyngheiene på Lygra er en del av Lyngheisenteret. Det er også her jeg samler prøver og frø til masterprosjektet mitt.

På Lygra bodde vi i et stort hus med relativt kort vei til plottene. Været var litt kaldt og ganske vått til å være i juni, men ingenting stoppet oss. Utenom den gangen jeg fikk et godt og varmt badebasseng i støvelen min. Da var vi ganske våte. Og de andre hadde ikke et varmt badebasseng i støvelen, så de var kalde. Da gikk vi hjem for å tørke og endte opp med å ha middag til vanlig middagstid. Altså når vanlige folk har middag. For når du er i felt blir du ikke sett på som «vanlige folk» der du sitter med hodet nedi lyngen. Tro meg.

Plottenen i pionérfasen

Plottenen i pionérfasen

Utsikt over plottene i moden fase

Utsikt over plottene i moden fase

 

Etter noen ukers pause, hentet Siri meg på flyplassen i Rørvik i Nord-Trøndelag. Nå skulle feltarbeidet foregå på Haverøya i Nærøy kommune. Vi steg i land på øya og beundret den vakre naturen full av multer og blåbær, og ikke minst engen med blant annet orkideene stortveblad og grov nattfiol. Lite visste vi om at vi noen dager senere kom til å våkne av at teltstengene er i ferd med å brekke på grunn av stiv kuling og må evakuere i full fart. Uansett om vi var uheldige med været, stoppet ikke dette oss. Vi fant en ny (og vindstille!) plass å sette teltet og satte i gang å jobbe.

Vinden var et problem når vi skulle høste biomasse, så vi løste prøblemet med presenning og tau.

Vinden var et problem når vi skulle høste biomasse, så vi løste prøblemet med presenning og tau.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en dag i vind og regn, fant vi ut at dette ikke var optimalt for høsting av biomasse. Vi visste at HiddenCosts skulle gjøre feltarbeid på Vikna noen uker senere, og avtalte (i håp om bedre vær) med dem å møtes da for litt biomassehøsting.

 

Vi reiste så videre nord hvor de to nordligste lokalitetene ligger. På veien stoppet vi innom Rootsfestivalen i Brønnøysund og hørte Bjørn Øks & Heil Ved spille. Videre gikk turen til hullet i Torghatten. Her så vi noen rare blader som vi, etter mye grubling, fant ut var ENORME rosettblad til blåklokke.

Hullet i Torghatten

Hullet i Torghatten

Helgelandskysten gjennom hullet i Torghatten

Helgelandskysten gjennom hullet i Torghatten

Bjørn Øks & Heil Ved på Rootsfestivalen

Bjørn Øks & Heil Ved på Rootsfestivalen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På kvelden kom vi til huset vi skulle bo i på Austbø i Nordland. Her hadde vi utsikt over Dønnamannen og De Syv Søstre, en tørr seng og et kjøkken til å tilberede de deilige torskene Siri fisket. Ganske luksus i forhold til telt, men ingenting slår telt i koselighetsfaktor. Heller ikke i kortest-vei-til-plottene-faktor.

Utsikten ut baderomsvinduet

Utsikten ut baderomsvinduet (Dønnamannen i bakgrunnen)

Siri fanget middag til oss

Siri fanget middag til oss

 

Vi har nå tilbrakt rundt én og en halv uke til sammen på feltarbeidet gjort på øyene Store Buøya og Skotsvær. Her har vi hatt de vakreste dagene jeg noen gang har opplevd; masse sol, passe vind, herlig temperatur. Vi har vært omringet av masse spennende vegetasjon, vi har vært omringet av modne bær og vi har vært omringet av sauer; sauer som gir oss en varm velkomst, sauer som oppfører seg rart og skaper god underholdning (bare spør Siri), sauer som ligger og ser pene ut i skyggen… og attpåtil har jeg på magisk vis ikke blitt solbrent en eneste gang (det hjelper faktisk å smøre seg folkens)! HERLIG! Du kommer ikke nærmere ferie samtidig som du jobber enn dette her.

Her sorterer vi biomasse i herlig sol

Her sorterer vi biomasse i herlig

Her er det vann opp til lårene midt på dagen.

Her (Skotsvær) er det vann opp til lårene midt på dagen

 

 

 

 

 

Første dag sklei tordenskyene fint forbi Skotsvær imens vi fikk sol.

Første dag sklei tordenskyene fint forbi Skotsvær imens vi fikk sol

Hver dag fikk vi flotte utsikter imens vi kjørte langs øyen vi bor på. Dette er favoritten

Hver dag fikk vi flotte utsikter imens vi kjørte langs øyen vi bor på. Dette er favoritten

 

Nå er vi ferdige med disse flotte lokalitetene og jeg må dessverre dra hjem. Jeg gleder meg til å endelig jobbe mer med min egen oppgave på Lygra igjen. Men jeg vil alltid huske hvor gøy jeg har hatt det i felt med LandPress, og jeg kommer alltid til å huske denne «jobbferien» som en av mine beste ferier så langt.

Brenning førebygger brann!

I midten av mai braut det ut lyngbrann på Ottersøya i Nord-Trøndelag og ved Rylandsvatnet i Bremanger. Paradoksalt nok er det mangel på brenning, eller lyngsviing, som legg grunnlaget for desse ukontrollerte utmarksbrannane.dsc00393Kontrollert lyngsviing på Nerlandsøy. 

Langs norskekysten har vi eit lyngheiareal på om lag 750 km2. Sjølv om det er lett å få inntrykk av at dette ope kystlandskapet er eit resultat av det barske kystklimaet, er det i sanninga beite og kontrollert sviing som held kratt og skog unna. Det er særleg bøndene  som driv med gammalnorsk sau som ivrar mest for å halda lyngheiane i god hevd. På den måten sikrar dei gode beitetilhøve for utegangarsauen gjennom vinterhalvåret.

Under ei planlagd og kontrollert lyngsviing er føremålet å fjerne biomassen over bakken utan å skade biomassen under bakken. Ein brenn når jorda er frosen eller vassmetta slik at røter og frøbanken i jorda ligg trygt beskytta frå flammar og høge temperaturar. Fjerninga av biomassen over bakken held kystlandskapet ope, og krattvekstar som einer og lauvskogsartar forsvinn. Kort tid etter brannen dukkar irrgrøne frøspirar opp. Gras og urter spirar friskt i det lysope terrenget, og etter ei tid vender også røsslyngen tilbake. Før kvar sviing ligg det mykje planlegging og organisering, slik at brannen kan styrast akkurat slik vi ønskjer, og sløkkast akkurat når vi vil.img_1665_gamledager
Liv Guri brenn lyng på Smøla. Skogbrannsmekker er eit viktig hjelpemiddel for å halde kontroll på brannen (kan kjøpast hos Braco.no).

Etter ei lyngsviing vil vegetasjonen dei første åra være mykje mindre brannfarleg enn attgroande lynghei. Om brannflatene i tillegg vert beita, vil vegetasjonen ha ein dempande effekt på ukontrollert brann i 10-15 år, ofte endå lenger. Skulle slike område likevel ta fyr, er det lettare å stogga elden her enn i gamal lyngmark.

Med intensiveringa av landbruket på den eine sida, og opphøyr i bruk på den andre sida, har bruken av desse kystbeita gått tilbake – og med det behovet for å pleie beita og halde krattvekstar vekke. Konsekvensen er at landskapet gror att, og at biomassen aukar, i både volum og i høgde. I tillegg veit vi at det finnast mykje tørkeskada lyng langs kysten vår som følge av den store tørka vinteren 2014. Studiar på denne lyngen har vist at daud lyng tørkar fortare opp enn levande lyng, og er brannfarleg allereie etter to finevêrsdagar. Dette betyr at det trengs langt kortare periodar utan nedbør før utmarka no er brannfarleg.dsc00811
Kontrollert lyngsviing skjer i vinterhalvåret når bakken er vassmetta eller frosen. Pål har god kontroll på flammane som beveger seg opp mot bakketoppen der dei ofte dør ut av seg sjølv. 

Dei mange ukontrollerte skog- og lyngbrannane dei seinare åra skuldast ein kombinasjon av aukande attgroing av lyngheiane langs kysten og hyppigare tilfelle av ekstremvær med periodar utan nedbør. Brannmannskapa får utfordringar dei har lita erfaring med, og i tillegg alt for lite ressursar til å øva på. I ein del kommunar har brannvernetaten og saubøndene funne saman i eit fruktbart samarbeid om lyngsviing. Dette gjev brannmannskapet meir praktisk erfaring og utegangarsauen betre beitetilhøve. Det er fleire modellar for korleis dette vert organisert og finansiert, og dei fungerer. Eit slikt samarbeid føreset ansvarleg framferd frå saubøndene og ein samarbeidsvilje frå brannvernetatane. Resultatet er at vi får ein vinn-vinn situasjon som reduserer brannfaren i det attgroande landskapet, samstundes som kystlyngheiane vert tekne vare på og kan nyttast både som beiteressurs og til friluftsliv.