Heisan! Jeg heter Elisabeth og går første året på masteren min i biodiversitet, evolusjon og økologi. I min masteroppgave skal jeg se på hvordan bladers funksjonelle egenskaper forandres gjennom ontogenien (den juvenile fasen) hos planter i kystlynghei. Siden jeg jobber med kystlynghei er jeg så heldig å få være en del av LandPress-teamet.
I sommer har jeg jobbet for LandPress i fire uker, der vi har vært ute i felt og blant annet gjort vegetasjonsanalyser, fjernet mose, satt opp klimastasjoner, fjernet biomasse og tatt jordprøver.
Først gjorde vi feltarbeid på Lygra som ligger én time nord for Bergen. Det er en veldig flott øy med lynghei i god hevd. Det vil si at deler av lyngheia blir brent hvert år, slik at man får en mosaikk av lynghei i ulike faser. Ulike arter trives i de ulike fasene, og en slik brenning gir derfor et variert landskap med større diversitet. Lyngheiene på Lygra er en del av Lyngheisenteret. Det er også her jeg samler prøver og frø til masterprosjektet mitt.
På Lygra bodde vi i et stort hus med relativt kort vei til plottene. Været var litt kaldt og ganske vått til å være i juni, men ingenting stoppet oss. Utenom den gangen jeg fikk et godt og varmt badebasseng i støvelen min. Da var vi ganske våte. Og de andre hadde ikke et varmt badebasseng i støvelen, så de var kalde. Da gikk vi hjem for å tørke og endte opp med å ha middag til vanlig middagstid. Altså når vanlige folk har middag. For når du er i felt blir du ikke sett på som «vanlige folk» der du sitter med hodet nedi lyngen. Tro meg.
Etter noen ukers pause, hentet Siri meg på flyplassen i Rørvik i Nord-Trøndelag. Nå skulle feltarbeidet foregå på Haverøya i Nærøy kommune. Vi steg i land på øya og beundret den vakre naturen full av multer og blåbær, og ikke minst engen med blant annet orkideene stortveblad og grov nattfiol. Lite visste vi om at vi noen dager senere kom til å våkne av at teltstengene er i ferd med å brekke på grunn av stiv kuling og må evakuere i full fart. Uansett om vi var uheldige med været, stoppet ikke dette oss. Vi fant en ny (og vindstille!) plass å sette teltet og satte i gang å jobbe.
Etter en dag i vind og regn, fant vi ut at dette ikke var optimalt for høsting av biomasse. Vi visste at HiddenCosts skulle gjøre feltarbeid på Vikna noen uker senere, og avtalte (i håp om bedre vær) med dem å møtes da for litt biomassehøsting.
Vi reiste så videre nord hvor de to nordligste lokalitetene ligger. På veien stoppet vi innom Rootsfestivalen i Brønnøysund og hørte Bjørn Øks & Heil Ved spille. Videre gikk turen til hullet i Torghatten. Her så vi noen rare blader som vi, etter mye grubling, fant ut var ENORME rosettblad til blåklokke.
På kvelden kom vi til huset vi skulle bo i på Austbø i Nordland. Her hadde vi utsikt over Dønnamannen og De Syv Søstre, en tørr seng og et kjøkken til å tilberede de deilige torskene Siri fisket. Ganske luksus i forhold til telt, men ingenting slår telt i koselighetsfaktor. Heller ikke i kortest-vei-til-plottene-faktor.
Vi har nå tilbrakt rundt én og en halv uke til sammen på feltarbeidet gjort på øyene Store Buøya og Skotsvær. Her har vi hatt de vakreste dagene jeg noen gang har opplevd; masse sol, passe vind, herlig temperatur. Vi har vært omringet av masse spennende vegetasjon, vi har vært omringet av modne bær og vi har vært omringet av sauer; sauer som gir oss en varm velkomst, sauer som oppfører seg rart og skaper god underholdning (bare spør Siri), sauer som ligger og ser pene ut i skyggen… og attpåtil har jeg på magisk vis ikke blitt solbrent en eneste gang (det hjelper faktisk å smøre seg folkens)! HERLIG! Du kommer ikke nærmere ferie samtidig som du jobber enn dette her.
Nå er vi ferdige med disse flotte lokalitetene og jeg må dessverre dra hjem. Jeg gleder meg til å endelig jobbe mer med min egen oppgave på Lygra igjen. Men jeg vil alltid huske hvor gøy jeg har hatt det i felt med LandPress, og jeg kommer alltid til å huske denne «jobbferien» som en av mine beste ferier så langt.